En mindre besøkt topptur med mange rutevalg, som krever gode vurderinger underveis.

Parkering finnes ytterst i Gunvordalen på en stor parkeringsplass.

Fra parkeringen legges ruta sørover opp en ryggformasjon til det bratte steinpartiet er passert. Videre dreies ruta sørvest mot høyeste punkt.
Oppstigningen gir god oversikt over terrenget og mulige linjevalg for nedkjøringen.

Nedkjøringen går normalt mer direkte mot parkeringen, på vestsiden av det bratte steinpartiet. Her finnes flere muligheter for variert og fin skikjøring.

Alternativ nedkjøring
Et alternativ er å kjøre nordvestover via Nonsholtet, og videre ned på vestsiden av et markant søkk.

Velkommen til Sogndal – et mekka for toppturentusiaster. Området ligger i hjertet av Vestlandet, omgitt av dype fjorder og høye fjell, og byr på noen av de beste toppturopplevelsene i Norge.
Sogndal har et variert terreng med alt fra skogskjøring til alpine topper. Kombinert med stabile snøforhold gjennom vinteren og våren, gir dette gode muligheter for både korte og lange turer.

Hurdal er ingen kjent toppturdestinasjon. Men for de som bor på Østlandet og vanligvis må kjøre flere timer for å ta i brukt utstyret, er Hurdal en god destinasjon. Turene her går for det meste i hogstfelt som byr på lekent terreng med små hopp over stubber og steiner. Hurdal får også normalt langt mer snø enn området rundt.

Dette er ikke en klassisk topptur, men en fin mulighet for å ta i bruk utstyret. Turen går hovedsakelig i hogstfelt, før den avsluttes i åpen skog med utsikt mot Hurdalssjøen.

Parkering finnes på venstre side av veien etter avkjøringen.

Fra parkeringen følges traktorveien opp gjennom hogstfeltet. Oppstigningen fortsetter videre oppover til den øverste delen av feltet.
Herfra går ruta videre gjennom spredt skog mot toppen av Hattfurukollen.

Nedkjøringen følger samme rute som oppstigningen gjennom hogstfeltet.
Det kan forekomme stubber, kvister og mindre bekker underveis, og det bør tas hensyn til dette i nedkjøringen.

Dette er en fin tur for dem som ønsker å ta i bruk skiutstyret på Østlandet. Området får ofte mer snø enn områdene lenger sør. Turen går gjennom flere hogstfelt og byr på variert og lekent skiterreng.

Parkering finnes på en brøytet parkeringsplass på venstre side av Høversjøvegen.

Fra parkeringen følges brøytekanten langs Høversjøvegen sørover til første avkjøring mot sør. Denne følges over en bro og videre på høyre side av en låve over et lite jorde.
Når Nordengvegen nås følges denne noen meter østover før ruta fortsetter opp en traktorvei. Det kan være nødvendig å krysse et gjerde før oppstigningen fortsetter videre opp til veien, som deretter krysses for å komme over på nordsiden av neste gjerde.
Videre går oppstigningen gjennom hogstfelt og opp en glenne i skogen. Når terrenget åpner seg igjen, fortsetter ruta opp hogstfeltet og til venstre for en mindre skogteig. Etter denne følges en ny glenne videre oppover.
På toppen av hogstfeltet er det mulig å ta seg videre gjennom skogen og opp til neste felt for å få flere høydemeter. Skikjøringen starter vanligvis herfra.
For de som ønsker å gå helt til toppen av Nordliskampen, anbefales bruk av kart, da det ikke finnes tydelige stier videre. Skikjøringen fra toppen er mindre sammenhengende, men utsikten sørover er god.

Nedkjøringen følger normalt samme område som oppstigningen.

Steinbunøse er en fin topptur i variert skiterreng. Skogen egner seg godt på dager med dårlig sikt. Fjellsiden er vestvendt og eksponert for vind, noe som kan gi varierende snøforhold gjennom vinteren.

Parker langs Hemsedalsvegen ved Storeskard. Her er det normalt plass til 10-12 biler

Fra parkeringen følges veien over broen og videre til veikrysset. Derfra går oppstigningen i tilknytning til en liten bekkedal.
Begge sider av bekkedalen kan benyttes, og videre rute følger denne oppover til myrområdet. Herfra er veien videre oversiktlig, med kurs mot vest-nordvest og toppen.

Begge sider av bekkedalen byr på fin skikjøring. Sørsiden gir ofte flest linjevalg.

Storgrovfjellet er en fin vårtur som gir spektakulær utsikt mot baksiden av Trollveggen. Turen er normalt tilgjengelig når Trollstigen åpner, som ofte er i midten av mai.

Parkering finnes ved kafeen på toppen av Trollstigen.

Fra parkeringen følges gangveiene mot utsiktspunktet over Trollstigen. Avhengig av snøforhold vil det være mulig å ta av på en sti som fortsetter innover i dalen.
Etter hvert åpner terrenget seg, og den store flanken opp mot Storgrovfjellet blir synlig. Oppstigningen går over et lengre brattere parti før en kommer ut av det mest skredutsatte området.
Mot toppen kan det dannes skavler. Hold god avstand.

Nedkjøringen følger den store flanken og videre samme rute som oppstigningen.

Goksøyra byr på spektakulær utsikt over Eikesdalsvatnet, og turen gir både fin skikjøring og muligheter for brattere linjer for de som ønsker det.

Parker på en lomme på venstre side av veien, ved et turskilt for Goksøyra på høyre side. Dersom denne parkeringen er full, finnes flere alternativer ca. 200 meter lengre opp.

Følg traktorveien som leder oppover i skogen. Når traktorveien slutter, fortsetter du enkleste vei opp gjennom den bratte skogen.
Vel oppe passeres Ufssalen hytta, og terrenget flater ut. Fortsett mot ryggen i enden av det flate partiet og følg denne rundt til du ser toppen. De siste 300 høydemeterne opp går slakest til høyre for toppen.

Tryggeste nedkjøring følger samme rute som opp.

Alternativ ned
For brattere skikjøring kan du kjøre direkte fra toppen av Goksøyra. Vær oppmerksom på skavlen på vestsiden av toppen, som lett kan observeres på vei opp.

Dette er en lengre topptur i vakkert og variert terreng. Turen kan gjennomføres både fra Eresfjord og fra Isfjorden, med noe ulik karakter på oppstigningen.

Parkering – Eresfjord
Parkering finnes langs Meringdalsvegen ved broen over elva, i bunnen av sommerstien.

Parkering – Isfjorden
Parkering ligger langs en bomvei som koster 55 kr og kan betales med Vipps eller mynt. Dersom veien er brøytet kan det parkeres ved Rabben. I vintersesongen må det ofte parkeres omtrent 2 km lenger ute dersom veien ikke er brøytet.

Rute opp fra Eresfjord
Oppstigningen starter bratt gjennom tett skog. Ofte er det mulig å gå de første 200–300 høydemetrene til fots.
Over skoggrensen fortsetter ruta på høyre side av en markant knaus midt i dalen. Videre krysses Røndølskardvatnet før kursen legges mot en smal dal på venstre side. Her møter ruta oppstigningen fra Isfjorden.

Rute opp fra Isfjorden
Fra parkeringen følges sti opp til tregrensen. På våren er det vanlig å bære skiene de første 200–300 høydemetrene.
Over skoggrensen åpner dalen seg. Oppstigningen går gjennom et område med utløpssoner frem til dalen deler seg. Dette er et skredutsatt parti som bør passeres under stabile forhold, gjerne før sola får tak i den nordvendte fjellsiden.
Ved daldelingen følges høyre dal videre. Etter hvert blir Svartvasshøgda synlig midt i dalen. Ruta legges på høyre side av denne, over et flatere parti, før den fortsetter inn i en smal dal hvor oppstigningen fra Eresfjord møter.

Videre oppstigning
Den smale dalen ligger i en utløpssone, og forholdene må vurderes før videre ferdsel.
I toppen av dalen fortsetter oppstigningen opp en brattere rygg som leder opp til breen. Videre siktes det mot ryggen mellom Nyheitinden og Sjøvdøla.
Når terrenget bratter til, er det vanlig å ta av skiene og fortsette til fots. Under harde forhold kan isøks være nyttig.

Fra breen følges normalt dalformasjonen ned mot sørsiden av vannet på ca. 1014 moh. Vannet krysses før nedkjøringen fortsetter videre ned dalen langs oppstigningsruta.

Sjøvdøla er en av de lengre toppturene i Romsdalen, med start enten fra Isfjorden eller Eresfjorden. Turen går i variert terreng og gir en flott opplevelse med lang anmarsj, bre og ryggpartier.
Fjellet er lett gjenkjennelig med sin brede rygg som leder opp mot toppen.

Parkering finnes ved broen over elva i bunnen av sommerstien.

Fra Eresfjord:
De første 200–300 høydemetrene går ofte til fots i bratt og tett skog. Over skoggrensen fortsetter ruta på høyre side av knausen midt i dalen.
Røndølskardvatnet krysses før oppstigningen fortsetter inn i den smale dalen på venstre side. Denne dalen ligger i en utløpssone og krever vurdering av forholdene før videre ferdsel.
I toppen av dalen følges en brattere rygg opp mot breen. Herfra er videre rutevalg oversiktlig, og oppstigningen fortsetter rundt og opp sørsiden av fjellet.
Mot toppen er det normalt enklest å holde høyre opp mot ryggen, før denne følges det siste stykket til toppen. Ved harde og avblåste forhold kan skarejern være nødvendig.

Nedkjøringen følger samme rute tilbake til breen.
Fra breen er det vanlig å følge dalformasjonen ned mot sørsiden av vannet på 1014 moh. Videre krysses vannet før nedkjøringen fortsetter langs oppstigningsruta.